Jeg skal ærlig innrømme at det alltid føles veldig rart å ikke ha lille Ane rundt meg, det er veldig sjeldent at hun ikke er sammen med meg – det gjelder nok begge jentene, siden de tross alt har vært sammen med meg hver eneste dag etter at de ble født. Bare det og kjenne på stillheten og hvor mye roligere det er og bare ha et barn hjemme, for hva gjør vi når barnet vårt er borte, slik som denne helgen? Ane var så heldig at hun fikk reise alene hjem til bestemoren sin i går, og det er alltid noe hun gleder seg til. Jeg tenker bare på hvor godt det må være for henne og få all den oppmerksomheten for seg selv, uten storesøsteren sin eller en masete mamma for en dag.

De timene hun har vært borte har det vært veldig tomt i huset, og da er det viktig for meg og gi all min oppmerksomhet, kjærlighet og all fokuset kun rettet mot Amalie, der hun får litt alene tid sammen med meg også. Jeg tror det er sunt for oss alle, og det lærer oss å ha tålmodighet og være takknemlig for det man har. Man setter stor pris på og ha den alene tiden sammen, siden det ikke er noe det er så mye av. Likevel gleder jeg meg allerede til i kveld når både Thomas og Ane kommer hjem igjen og hele gjengen er samlet – akkurart slik som det skal være.

Fordelen med og ha ene barnet borte er at man får en skikkelig god natt søvn, og en litt mer kvikk og opplagt mamma som er til stede, da kjennes dagen plutselig mye lenger ut. Håper dere har en fin søndag. ♥