I dag kommer det et innlegg som handler om hvordan det er å leve sammen med barn som lever med sykdommen epilepsi. Et lite innblikk i en annerledes verden som handler om mange reiser og sykehusbesøk. Alt fra å ta blodprøver hver 3 mnd inne hos legesenteret. En annerledes verden der man lærer utrolig mye, ikke bare er man en mamma – men man er også sykepleier. Turen vår gikk til Trondheim i dag der vi var inne på kontroll med Amalie. Man kan si det sånn at vi har mildt sagt blitt godt kjent med sykehuset her de siste årene. Der vi nå føler vi får den riktige hjelpen.. Ikke bare for Amalie, men til oss som er foreldre også.

Jeg er så glad! For Amalie har nå hatt en veldig god periode de siste 9 dagene der hun har vært uten anfall. Hun er en helt annen jente, hun er glad og det skjer så mye når hun ikke får disse anfallene. Alt føltes veldig bra og nå ser det ut til å gå veldig bra med henne. Jeg håper virkelig at dette positive fortsetter! De siste mnd har har Amalie hatt rundt 30-35 anfall på en mnd – noe som er alt for mye. Nå nærmer vi oss slutten på Mars og i disse 4 ukene har Amalie bare hatt 12 stk.. Vi skal tilbake igjen om 6 mnd, og i mellomtiden blir dette veldig spennende. Nå krysser vi fingrene for at dette er en god periode for henne, for ingen vet når ting endrer seg.

Jeg er veldig heldig som har denne flotte jenta i livet mitt, livet har vært en lang reise for den flotte jenta mi som har kjempa seg igjennom alt. Du er beviset på det Som mamma selv vet jeg hvordan det er, nettopp fordi jeg får være mamma til et barn med spesielle behov. Jeg er heldig fordi jeg jeg får dele hverdagen min sammen med henne, for meg så betyr du alt. Du er den tøffetse, sterkeste, modigste jenta jeg vet om.

Advertisements