dsc_4665

Jeg tenker veldig ofte på hvor heldig jeg er som får oppleve det å bli mamma, ikke bare en gang men to. Og på hvor mye Amalie har forandret meg som person. Jeg har derfor ikke brukt så mye tid på hvordan jeg har forandret meg etter at jeg ble mamma for andre gang og etter at jeg fikk et friskt barn. Det er jo sånn at man forandrer seg jo mye etter graviditet nummer to også, kanskje på en helt annen måte enn nummer en?  For hvordan er det livet egentlig med et sykt og et friskt barn? Amalie forandret meg og livet mitt drastisk, for det ble ikke det livet som man hadde sett for seg med et friskt barn, alt ble snudd helt opp ned og livet ble satt på prøve med en gang! For meg har Amalie en helt spesiell plass i hjertet mitt, ikke bare fordi hun er datteren min – men hun ga meg sjansen til å bli en bra mamma for henne.

Så er det jo lille Ane som er den gode og snille lillesøsteren, for når man er et frisk barn, så får man kanskje ikke like mye oppmerksomhet og en av grunnene er jo selvsagt mye av det Amalie har gjennomgått de første leveårene sine med bare sykdom og innleggelse på sykehus – også der hun mistet pappen sin bare 2 år gammel. En av tingene er at vi har opplevd mye mer vondere ting sammen, der det bare har vært meg og henne alene i 4 år før Thomas kom inn i bildet sammen med oss. Da har jeg jo også hatt mer tid på å skryte av henne. Det er jo ikke sånn at jeg bryr meg mindre om Ane eller at hun er mindre verdt, for jeg ser store forskjeller på hvordan det ER å ha et sykt barn på 2 år, enn et friskt. Amalie var jo den første jenta mi, og Ane vil alltid være den første friske jenta mi. 

Ane er flink til å sette sine spor, nye ord og setninger kommer for hver dag!  Er det en ting jeg er stolt over så er det Thomas, for han ser på Amalie som sin egen datter og har vært en god støtte siden han kom inn i bildet. Der han har vært med og fulgt opp alt med Amalie fra første stund. Han er like stolt og flink med begge to – men at Ane hun er den første og friske babyen vår. Amalie kommer seg for hver dag og har er flink for sin alder å være. Jeg glemmer ikke det øyeblikket der jeg fant ut at jeg var gravid med Ane, den første som fikk vite det var jo selvfølgelig Thomas, og det var i starten av året 2014. Det gikk jo fortere enn hva vi så for oss da vi skulle bli en familie på 4. Men vi var jo sammen i litt over 1 år, og herregud for en stor LYKKE det ble.

Ane har forandret mitt syn på det å være mamma til et frisk barn. For jeg visste ikke hvordan det var, eller kom til å bli. Hun forandret mitt syn på det å gå gravid, for dette var litt annerledes nok en gang fra graviditet med Amalie. Og lykken ble like stor enda en gang da det visste seg at det skjulte seg ei jente til i magen.Jeg har fått opp øynene for det å være mamma til et sykt og et friskt barn, for det er en større utfordring å ha et sykt barn, det bare krever enn annen håndtering på forskjellige ting og oppgaver, jeg har to barn, hvor en av dem har litt andre utfordringer enn det andre barnet! Jeg er så glad for at Amalie har fått en farsfigur inn i livet sitt, for det fortjener alle små som har mistet pappen sin. De fortjener å ha noen å se opp til, å ha noen å kalle for pappa.

For jeg har jo vært i den samme situasjonen selv der jeg mistet pappen min da jeg var 5 år gammel, og for meg så var så liten så sitter jeg igjen med mange detaljer som jeg husker – for jeg husker nemlig alt. Det er som en film som snurrer igjennom opptaket gang på gang som aldri vil stoppe. Jeg er glad for Amalie sin del, for at hun har en farsfigur hun kan se opp til, for når er det ikke bare jeg og henne lenger. Nå har vi fått ønsket vårt oppfylt med å bli den familien som vi har ønsket oss og da er det ingenting som er bedre enn det. Vi har aldri hatt det så bra som vi har det nå, og det unner jeg oss virkelig etter alt det vonde som har skjedd.

Barna min er betyr alt for meg og lille Ane er helt spesiell. Det er fantastisk å få den muligheten med det å være mamma til to barn, hvor en av dem har litt andre utfordringer enn det andre barnet! De har vær sine ulikheter og personligheter og da syns jeg det er viktig for meg som mamma og se at de er forskjellige på hver sine måter. De har vunnet kjærligheten og hjertet mitt, og da jeg ble mamma for andre gang så fikk jeg se at man kan aldri si at man elsker barnet sitt mer enn det andre, for når man er mamma til to så vet man godt hva ekte kjærlighet er. Alle har jo hver sin rolle i familien, og det er det som gjør oss til en familie. Uansett om man har syke eller friske barn, alle er like mye verdt uansett hvilket syndrom de har.

dsc_4649

Advertisements