Etter en del ufattelig mange forskjellige meninger der jeg svarer «frekt» tilbake i kommentarfeltet, velger jeg å si noen ord uansett om det betyr for noen at jeg tenner fyr på bålet.  Jeg finner meg nemlig ikke i alt. 

Jeg blir ikke forbauset, overrasket eller satt ut over hva de forskjellige av dere bedrevitende personer klarer å lire ut av dere på denne bloggen og jeg skal ikke gå i detalj på det heller.MEN, Jeg klarer bare ikke å forstå hva som får «voksne» mennesker til å sitte på en data, søke seg frivillig inn på en blogg, for å så sitte å skrive så mye stygt og ufint (?) Jeg kan ikke tilfredsstille alle, det kan ingen, men når dere dette gjelder til en hver tid skal skrive frekke ting til meg blir jeg etter hvert litt lei. Jeg prøver hele tiden å strekke til , men jeg synes det er ufint og forkastelig at ukjente personer eller mindre begavede skal sitte å tråkke ned på meg. Jeg skjønner ikke hvorfor dere heller ikke tar tak i dere selv og tenker dere om . Hadde jeg måttet sitte på en blogg for å kritisere andre og fått en god følelse av det hadde jeg søkt HJELP! Det er greit at vi bloggere deler mye av oss selv, men alle dere som er så ufine, og skal bry dere litt for mye.. der har det tatt litt helt av. 

For det første.. for noen år tilbake da var jeg helt alene med Amalie, da var jeg alenemamma 24/7 hele døgnet med et sykt barn som krever mye mye mere en til dere som lever med et frisk barn.. da hadde jeg også avlastning en helg i mnd, noe som jeg var takknemmelig for akkurart da! Men til dere som bare lever med friske barn, er nok vanskelig for dere å forstå hvordan det er å leve med et sykt barn, som man har for resten av livet.. noen forstår det, noen forstår det ikke. Men så spoler vi tiden fremover noen år, til 2015.. Nå er situasjonen helt annerledes, nå er vi plutselig en familie på 4, der vi har både Amalie og lille Ane.. et sykt og et friskt barn og en pappa som jobber skiftarbeid der han pendler 1 times tid med kjøring, + ferge. Men så kommer vi til det innlegget jeg skrev «jeg har blitt alenemamma» noen reagerte på at jeg ikke var alenemamma den helgen… Men for meg som står oppi det hele, hvis du kan se det fra min sin side, når jeg er plutselig er alene med barna ei hel helg uten noen hjelp fra noen.. da vil jeg kalle det at jeg var alenemamma! For det første, hvor jeg og barna er eller hva vi gjør om morgenen til kvelden er folk utenom meg selv likegyldig. Jeg har ingen meldeplikt til noen så lenge jeg gjør det jeg skal i løpet av en dag. Jeg har lenge følt jeg må «forsvare» min dag for å ikke bli hintet innpå at jeg er «lat» eller driver «dank» eller rett og slett bare ikke gjør jobben min som mamma fordi folk mente da jeg ikke var alenemamma den helgen, da jeg var alene med barna, noe som da vil si at jeg var alenemamma den helgen. Å når folk mener da jeg svarer «frekt» tilbake, noe som jeg mener jeg ikke gjorde.. jeg forsvarte meg bare og forklarte min del. Hvis noen syns da jeg var «frekk» da begynner jeg å bli ganske så lei av de frekke kommentarer jeg får fra dere igjen, hver dag eller annehver dag selv . Jeg har i mange tilfeller tillatt det, men nå har jeg kommet dit at jeg ikke finner meg i å måtte stå til ansvar for andre hva jeg bedriver min tid med sammen med barna når jeg er alene med de ei hel helg. Noen fikk kanskje ikke med seg bildene der vi var ute og koste og lekte oss, noen leste bare det jeg skrev og bare tok pilen nedover.. Om noen er så firkantede at de faktisk tror jeg jeg bare sitter på ræva bare fordi at bloggen ikke er oppdatert på en dag,  er det bare å tro det. Jeg er ferdig med å sitte her å forklare meg eller bli påpekt for ditt og datt. Når man er 2 barns mamma, da sier det seg selv at hverdagene er hektiske og travle, det vet vel de fleste alt om som er foreldre.

 Jeg forstår ikke at noen av dere som leser denne bloggen virkelig mener dere vet hva jeg gjør til en hver tid(?) hvor dumme kan man virkelig bli? Er det virkelig slik at de av dere dette gjelder mener jeg har en form for meldeplikt eller noe å bevise for noen? Klarer dere ikke være begavede nok selv til å forstå at dere kanskje må bite i det sure eple å da forstå at jeg er en person som gjør det jeg vil ut av mitt liv og at mitt liv kanskje ikke er helt likt det livet du ville levd. Noen familier har  et helt liv uten noen form for syke barn, med Amalie så må dagene planlegges og hun har faste rutiner hun må gå etter, for det er det hun er vant med. Med Amalie tar ting litt lenger tid med henne, fordi hun er den hun er, og hun lever med den sykdommen hun har. Men Ane igjen, hun er et helt frisk barn, der vi ikke trenger å planlegge og lage timeplan for dagen og timene.. (sånn som Amalie må ha det) Oppgaven med å være mamma til et sykt og et friskt barn, er utrolig lærelikt.. på de 6 årene jeg har vært mamma til Amalie, jeg har lært så mye om den sykdommen og hva det innebærer de siste årene.. at jeg vet sikkert mye mere enn dere! Søk opp på google om epilepsi og tuberøs sklerose – så får dere jaggu med lære noe litt dere også, og sett dere inni vår situajson som en familie – gi tilbake melding i kommentar feltet og skriv hvordan du opplevde og lærte av det du leste om sykdommen. For dette er virkeligheten vår i en vanlig hverdag. Så kanskje dere forstår litt mere.

Det at noen får et form for positivt kick ut av å skrive så mye tull på en liten blogg er helt utrolig, og når jeg ser ip adressene er like på 5-15 av kommentarene kan jeg nesten ikke gjøre annet enn å klø meg i hodet å gi meg over. Hva er hensikten? at jeg skal legge meg ned å gi opp?. Heldigvis er jeg født slik at dersom jeg føler en form for motgang blir jeg 10 x mer gira på å få til det jeg driver med. Og en ting er ihvertfall helt sikkert, om mine barn hadde blitt tatt i nettmobbing eller annen mobbing av meg en gang ville jeg blitt så sint og skammet meg,for å synke til et slik stadie skal jeg aldri tillate at mine barn gjør. Dere som driver på med slikt burde vaske munnen deres med såpe og skamme dere, for tenke seg å bedrive tiden sin med slikt tull… Skamme dere og fy! Ta meg for den jeg er, en 27 år gammel 2 barnsmor  som ikke er perfekt og som lærer og feiler hver dag! Og kan du ikke respektere meg for den jeg er eller bloggen for hva den har å tilby er det bare å klikke seg ut å ikke komme tilbake igjen. Verre er det faktisk ikke. 

For det andre, å dra inn min morsrolle eller mitt forhold basert på hva som blir skrevet her inne er ikke noe som er greit. Å danne seg et bilde er en ting, men å dra inn alt mulig rare ondsinnet sladder er ikke greit, det må vel de av dere som slenger av dere slik snart bli voksene nok til å forstå. Det holder nå,  jeg vil ikke høre på mer tullprat og ønsker å fortsette en hyggelig blogg. Jeg er en dame som gjør feil hver dag, men det må jeg finne ut av selv, ikke bli kastet på bålet for hver gang. Så nå samler vi sammen det negative og prøver å være litt snillere med hverandre. Denne bloggen er ikke plassen hvor man skal skrive stygge ting eller være slemme mot hverandre på. 

IMG_8198

Du må forbil den du er – ikke den du var eller andre ønsker at du skal være! 

Advertisements